Read the Bible

¹ Da svarte Job Herren og sa: ² Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig. ³ Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte. ⁴ Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. ⁵ Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig. ⁶ Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

⁷ Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. ⁸ Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. ⁹ Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job.

¹⁰ Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte. ¹¹ Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte* og hver en gullring. / {* 1MO 33, 19.} ¹² Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første*, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. / {* JBS 1, 3; 8, 7.} ¹³ Og han fikk syv sønner og tre døtre. ¹⁴ Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk. ¹⁵ Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre. ¹⁶ Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. ¹⁷ Og Job døde, gammel og mett av dager.