Read the Bible

¹ Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig? ² Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til. ³ Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning. ⁴ Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner? ⁵ Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel. ⁶ Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl. ⁷ De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem. ⁸ Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at. ⁹ Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk. ¹⁰ Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

¹¹ Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv. ¹² Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap. ¹³ På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den. ¹⁴ Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke. ¹⁵ Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten. ¹⁶ Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling. ¹⁷ Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd. ¹⁸ Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre. ¹⁹ Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.} ²⁰ Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd. ²¹ På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede. ²² Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele. ²³ Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår. ²⁴ Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes. ²⁵ Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.