Read the Bible

¹ Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested; ² jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber. ³ De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke; ⁴ de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker. ⁵ Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild. ⁶ Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der. ⁷ Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den; ⁸ stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den. ⁹ På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av. ¹⁰ I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se. ¹¹ De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset. ¹² Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig? ¹³ Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

¹⁴ Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig. ¹⁵ Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv. ¹⁶ Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir. ¹⁷ Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull. ¹⁸ Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler. ¹⁹ Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

²⁰ Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? ²¹ Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler; ²² avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre. ²³ Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig. ²⁴ For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han. ²⁵ Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål, ²⁶ da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen, ²⁷ da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den. ²⁸ Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.