Read the Bible

¹ Da tok Job til orde og sa: ² Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig! ³ Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte. ⁴ Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig? ⁵ Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn! ⁶ Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

⁷ Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt? ⁸ De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine. ⁹ Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem. ¹⁰ Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide. ¹¹ De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring. ¹² De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd. ¹³ De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. ¹⁴ Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier. ¹⁵ Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn? ¹⁶ Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}

¹⁷ Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede? ¹⁸ Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort? ¹⁹ Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.} ²⁰ Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv. ²¹ For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute? ²² Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.} ²³ Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig; ²⁴ hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull. ²⁵ Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke. ²⁶ Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁷ Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig; ²⁸ for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i? ²⁹ Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd, ³⁰ at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda. ³¹ Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det? ³² Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt. ³³ Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham. ³⁴ Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.