Read the Bible

¹ Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa: ² Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig; ³ hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt. ⁴ Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden, ⁵ at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk? ⁶ Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen, ⁷ så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han? ⁸ Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn. ⁹ Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

¹⁰ Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake. ¹¹ Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet. ¹² Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge, ¹³ sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane, ¹⁴ så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv. ¹⁵ Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk. ¹⁶ Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham. ¹⁷ Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk. ¹⁸ Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det. ¹⁹ For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om; ²⁰ han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter. ²¹ Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke. ²² Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

²³ For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham. ²⁴ Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham. ²⁵ Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham. ²⁶ Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt. ²⁷ Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham. ²⁸ Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag. ²⁹ Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.