Read the Bible

¹ Vokt din fot når du går til Guds hus! Å komme dit for å høre er bedre enn når dårene bærer frem offer; for de vet ikke at de gjør ondt.

² Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få! ³ For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale. ⁴ Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! ⁵ Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det. ⁶ La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud*: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? / {* d.e. presten; MLK 2, 7.} ⁷ For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord. Frykt heller Gud! ⁸ Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge.

⁹ Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder. ¹⁰ Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet. ¹¹ Jo mere gods dess flere til å fortære det; og hvad gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det? ¹² Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove. ¹³ Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke. ¹⁴ Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham. ¹⁵ Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noget som han kunde ta med sig. ¹⁶ Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hvad vinning har han da av at han gjør sig møie bort i været?