Read the Bible

¹ En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. ² Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. ³ Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! ⁴ For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten. ⁵ Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; ⁶ om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁷ For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. ⁸ Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. ⁹ For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. ¹⁰ Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted. ¹¹ Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹² Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! ¹³ Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! ¹⁴ Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! ¹⁵ Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! ¹⁶ La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! ¹⁷ Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!