Read the Bible

¹ Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.} ² Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. ³ På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste. ⁴ Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela. ⁵ Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke. ⁶ Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år. ⁷ Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker. ⁸ Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde? ⁹ Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt? ¹⁰ Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

¹¹ Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd. ¹² Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid. ¹³ Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde. ¹⁴ Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud? ¹⁵ Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene. ¹⁶ Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela. ¹⁷ Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv. ¹⁸ Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit. ¹⁹ Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv. ²⁰ Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.