Read the Bible

¹ En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.} ² Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, ³ forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! ⁴ Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, ⁵ dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, ⁶ så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.} ⁷ Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. ⁸ Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! ⁹ Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

¹⁰ La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. ¹¹ Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. ¹² Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. ¹³ Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.} ¹⁴ og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. ¹⁵ Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.} ¹⁶ En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. ¹⁷ Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.