Read the Bible

¹ Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. ² Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. ³ Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig. ⁴ For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem. ⁵ Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! ⁶ Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss. ⁷ For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke, ⁸ men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁹ Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela. ¹⁰ Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer. ¹¹ Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte. ¹² Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene. ¹³ Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit. ¹⁴ Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. ¹⁵ Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene. ¹⁶ Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁷ når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige. ¹⁸ Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt. ¹⁹ Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, ²⁰ så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. ²¹ Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud, ²² skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. ²³ Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. ²⁴ Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid! ²⁵ Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel? ²⁶ For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.