Read the Bible

¹ Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig, ² min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig. ³ Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham! ⁴ Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi. ⁵ Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker! ⁶ La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.} ⁷ Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd, ⁸ de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

⁹ Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig, ¹⁰ du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd. ¹¹ Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd, ¹² forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott, ¹³ forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater, ¹⁴ at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater. ¹⁵ Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.