Read the Bible

¹ Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig. ² Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt, ³ han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger. ⁴ Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. ⁵ Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. ⁶ Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene. ⁷ For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort. ⁸ De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem. ⁹ En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

¹⁰ Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de. ¹¹ De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst. ¹² Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst. ¹³ Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden. ¹⁴ Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden. ¹⁵ Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. ¹⁶ Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet, ¹⁷ der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene. ¹⁸ De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

¹⁹ Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid. ²⁰ Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen. ²¹ De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud. ²² Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger. ²³ Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen. ²⁴ Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt. ²⁵ Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store. ²⁶ Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.} ²⁷ Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid. ²⁸ Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt. ²⁹ Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv. ³⁰ Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

³¹ Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger! ³² Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker. ³³ Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. ³⁴ Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren! ³⁵ Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}