Read the Bible

¹ Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

² Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

³ De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

⁴ Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

⁵ Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

⁶ Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

⁷ O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

⁸ Den klokes visdom er at han forstr sin vei, men drers drskap er at de bedrar sig selv.

⁹ Drer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige rder Guds velbehag.

¹⁰ Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

¹¹ De ugudeliges hus skal delegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

¹² Mangen vei tykkes en mann rett, men enden p det er ddens veier.

¹³ Endog under latter har hjertet smerte, og enden p gleden er sorg.

¹⁴ Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

¹⁵ Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter p sine skritt.

¹⁶ Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dren er overmodig og trygg.

¹⁷ Den brsinte gjr drskap, og en svikefull mann blir hatet.

¹⁸ De enfoldige har ftt drskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

¹⁹ De onde m bie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

²⁰ Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

²¹ Den som forakter sin nste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

²² Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

²³ Ethvert miefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk frer bare til tap.

²⁴ De vises rikdom er deres krone, men drenes drskap er og blir drskap.

²⁵ Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler lgn, er full av svik.

²⁶ Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren vre en tilflukt.
²⁷ frykte Herren er en livsens kilde, s en slipper fra ddens snarer.

²⁸ Meget folk er kongens re, men mangel p folk er fyrstens fall.

²⁹ Den langmodige har stor forstand, men den brsinte viser stor drskap.

³⁰ Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er rttenhet i benene.

³¹ Den som trykker en arming, hner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, rer skaperen.

³² Nr ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i dden.

³³ I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i drers indre gir den* sig til kjenne. # <* den visdom de har, d.e. deres drskap.>

³⁴ Rettferdighet ophier et folk, men synden er folkenes vanre.

³⁵ En klok tjener vinner kongens yndest, men over en drlig tjener kommer hans vrede.