Read the Bible

¹ Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger! ² Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. ³ Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum: ⁴ Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

⁵ Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! ⁶ For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill. ⁷ Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. ⁸ For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene. ⁹ Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem. ¹⁰ Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. ¹¹ Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd. ¹² Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død. ¹³ Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

¹⁴ Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells, ¹⁵ og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus, ¹⁶ og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. ¹⁷ Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! ¹⁸ Men bed at det ikke må skje om vinteren! ¹⁹ for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli. ²⁰ Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager. ²¹ Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det. ²² For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig. ²³ Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

²⁴ Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn, ²⁵ og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ²⁶ Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet. ²⁷ Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

²⁸ Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; ²⁹ således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren. ³⁰ Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. ³¹ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. ³² Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader. ³³ Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. ³⁴ Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke, ³⁵ således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen - ³⁶ forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. ³⁷ Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!