Read the Bible

¹ Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten. ² Og han så en fattig enke legge to skjerver i den. ³ Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle. ⁴ For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

⁵ Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han: ⁶ Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. ⁷ Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje? ⁸ Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem! ⁹ Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme. ¹⁰ Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike, ¹¹ og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen. ¹² Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; ¹³ det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder. ¹⁴ Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder! ¹⁵ for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi. ¹⁶ Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden, ¹⁷ og I skal hates av alle for mitt navns skyld. ¹⁸ Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt. ¹⁹ Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

²⁰ Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. ²¹ Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; ²² for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt. ²³ Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, ²⁴ og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende. ²⁵ Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, ²⁶ mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes. ²⁷ Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet. ²⁸ Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

²⁹ Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: ³⁰ Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær. ³¹ Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. ³² Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen. ³³ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. ³⁴ Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! ³⁵ for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. ³⁶ Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen! ³⁷ Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget. ³⁸ Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.