Read the Bible

¹ Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri! ² Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; ³ derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene. ⁴ Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere; ⁵ men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. ⁶ Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. ⁷ Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver. ⁸ Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler; ⁹ men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler. ¹⁰ Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt. ¹¹ Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si; ¹² for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.

¹³ Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig! ¹⁴ Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder? ¹⁵ Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik. ¹⁶ Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt; ¹⁷ og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i. ¹⁸ Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; ¹⁹ og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad! ²⁰ Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet? ²¹ Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.

²² Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! ²³ Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne. ²⁴ Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene! ²⁵ Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁶ Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre? ²⁷ Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem. ²⁸ Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende! ²⁹ Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit. ³⁰ For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det. ³¹ Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift! ³² Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket. ³³ Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer! ³⁴ For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være. ³⁵ La eders lender være ombundet og eders lys brennende, ³⁶ og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på! ³⁷ Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem. ³⁸ Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de. ³⁹ Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus. ⁴⁰ Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

⁴¹ Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle? ⁴² Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? ⁴³ Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. ⁴⁴ Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. ⁴⁵ Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig, ⁴⁶ da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro. ⁴⁷ Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag; ⁴⁸ men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres. ⁴⁹ Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt! ⁵⁰ Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført! ⁵¹ Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid. ⁵² For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre, ⁵³ far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.

⁵⁴ Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så; ⁵⁵ og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så. ⁵⁶ I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid? ⁵⁷ Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er? ⁵⁸ For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel. ⁵⁹ Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.