Read the Bible

¹ Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager? ² Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite. ³ Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant. ⁴ Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig. ⁵ Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna. ⁶ På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst. ⁷ Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden. ⁸ Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget. ⁹ Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant. ¹⁰ Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd. ¹¹ Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster. ¹² Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹³ Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier. ¹⁴ Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven. ¹⁵ Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til. ¹⁶ I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av. ¹⁷ For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁸ Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.} ¹⁹ Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. ²⁰ Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre. ²¹ Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker. ²² Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.} ²³ Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier. ²⁴ De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av. ²⁵ Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?