Read the Bible

¹ Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.} ² Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd. ³ Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.} ⁴ Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne. ⁵ Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.} ⁶ Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet. ⁷ Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge. ⁸ Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse; ⁹ men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

¹⁰ Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder. ¹¹ Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom! ¹² Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig. ¹³ Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, ¹⁴ roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster, ¹⁵ hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det? ¹⁶ Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}