Read the Bible

¹ Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven*. / {* Nilen.} ² Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset. ³ Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden. ⁴ Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao. ⁵ Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå. ⁶ Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind. ⁷ Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm. ⁸ Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham.

⁹ Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder. ¹⁰ Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker. ¹¹ Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening. ¹² Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem. ¹³ Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt. ¹⁴ Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao. ¹⁵ Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den. ¹⁶ Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao.

¹⁷ Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden. ¹⁸ Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset. ¹⁹ Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land. ²⁰ Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr. ²¹ Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. ²² Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå. ²³ Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind. ²⁴ Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig. ²⁵ Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite. ²⁶ De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm. ²⁷ Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme. ²⁸ Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se. ²⁹ Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land; ³⁰ men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet; ³¹ og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård. ³² Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.

³³ Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land! ³⁴ Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår. ³⁵ Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det. ³⁶ Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren. ³⁷ Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om. ³⁸ Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd? ³⁹ Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du. ⁴⁰ Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig. ⁴¹ Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land. ⁴² Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals. ⁴³ Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek!* Og han satte ham over hele Egyptens land. / {* bøi kne!.} ⁴⁴ Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land. ⁴⁵ Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah* og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land. / {* måskje: Verdens frelser.}

⁴⁶ Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land. ⁴⁷ Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår. ⁴⁸ Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring. ⁴⁹ Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det. ⁵⁰ Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On. ⁵¹ Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*; for [sa han] Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus. / {* en som får folk til å glemme.} ⁵² Og den andre sønn kalte han Efra'im*; for [sa han] Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i. / {* dobbelt frukt.} ⁵³ Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende, ⁵⁴ begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød. ⁵⁵ Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre. ⁵⁶ Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land. ⁵⁷ Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene.