Read the Bible

¹ I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet? ² Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? ³ Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød? ⁴ Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. ⁵ Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?

⁶ Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet. ⁷ Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn. ⁸ Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes. ⁹ Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. ¹⁰ For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det! ¹¹ Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; ¹² men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. ¹³ Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre - ¹⁴ forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt. ¹⁵ Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet. ¹⁶ Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus. ¹⁷ Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet. ¹⁸ For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.

¹⁹ Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd; ²⁰ men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én. ²¹ Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven; ²² men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. ²³ Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares. ²⁴ Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro; ²⁵ men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren; ²⁶ alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus; ²⁷ for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus. ²⁸ Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus. ²⁹ Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.