Read the Bible

¹ Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi; vi er av samme kjød og blod som du. ² Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. ³ Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel. ⁴ David var tretti år gammel da han blev konge, og han regjerte i firti år. ⁵ I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år over hele Israel og Juda.

⁶ Så drog kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet; men de sa til David: Du kommer aldri inn her; blinde og lamme skal drive dig bort med de ord: David kommer aldri inn her. ⁷ Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad. ⁸ Den dag sa David: Hver den som slår jebusittene og trenger frem til vannledningen og slår de lamme og blinde som hater David [han skal være høvding og fører]. Derav kommer det ord: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset. ⁹ David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids stad; og David bygget rundt omkring fra Milo og innover. ¹⁰ David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

¹¹ Og Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte tømmermenn og stenhuggere; og de bygget et hus for David. ¹² Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høit for sitt folk Israels skyld. ¹³ David tok ennu flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem efterat han var kommet fra Hebron, og han fikk ennu flere sønner og døtre. ¹⁴ Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab og Natan og Salomo ¹⁵ og Jibbar og Elisua og Nefeg og Jafia ¹⁶ og Elisama og Eljada og Elifelet.

¹⁷ Da filistrene hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ned til borgen. ¹⁸ Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen. ¹⁹ Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd. ²⁰ Så kom David til Ba'al-Perasim, og der slo han dem, og han sa: Herren har brutt igjennem mine fiender foran mig, som vann bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim*. / {* gjennembryteren.} ²¹ Der lot de efter sig sine avgudsbilleder, og David og hans menn tok dem med sig. ²² Men filistrene drog ut ennu en gang og spredte sig utover i Refa'im-dalen. ²³ Og David spurte Herren, men han sa: Du skal ikke dra dit op; gå omkring så du kommer bakenfor dem, og gå så på dem midt for baka-trærne, ²⁴ og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skynd dig! For da har Herren draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. ²⁵ David gjorde således som Herren hadde befalt ham; og han slo filistrene og forfulgte dem fra Geba til bortimot Geser.