Read the Bible

¹ Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig. ² For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus; ³ men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. ⁴ For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

⁵ For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler; ⁶ men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker. ⁷ Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium? ⁸ Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde; ⁹ for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde. ¹⁰ Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder! ¹¹ Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud! ¹² men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av. ¹³ For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus. ¹⁴ Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel; ¹⁵ derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

¹⁶ Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt! ¹⁷ Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt. ¹⁸ Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig. ¹⁹ For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke; ²⁰ I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet! ²¹ Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

²² Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og. ²³ Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. ²⁴ Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær; ²⁵ tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. ²⁶ Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre, ²⁷ i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. ²⁸ Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene. ²⁹ Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig? ³⁰ Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til. ³¹ Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! ³² I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig, ³³ og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.