Read the Bible

¹ Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.] ² Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem. ³ Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved. ⁴ Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode; ⁵ men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket. ⁶ For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig. ⁷ For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære. ⁸ For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen; ⁹ mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. ¹⁰ Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld. ¹¹ Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen; ¹² for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud. ¹³ Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode? ¹⁴ Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære, ¹⁵ men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør. ¹⁶ Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

¹⁷ Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre. ¹⁸ For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det; ¹⁹ for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder. ²⁰ Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter; ²¹ for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken. ²² Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

²³ For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, ²⁴ takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! ²⁵ Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! ²⁶ For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer. ²⁷ Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. ²⁸ Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken! ²⁹ for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme. ³⁰ Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn. ³¹ Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; ³² men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden. ³³ Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre; ³⁴ og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.